Innovasjon skapes i samspill mellom

næringsliv og forskning

Utforsk

suksesshistorier

fra Troms

Filtrer:
Søk:
Ingen resultat
Nullstill filtre
Kuldeteknisk_aggregat

Kuldeteknisk AS i Tromsø er selskapet som ikke går i fotsporene til andre. Selskapet tråkker gjerne opp nye stier i jakten på den perfekte temperaturen. Dette har gitt de oppmerksomhet helt fra Asia.

Text

Langs Stakkevollveien i Tromsø lyser det et blå-gult skilt mot veien. Bedriften bak logoen er Kuldeteknisk AS. Et selskap som på 13 år har vokst til over 60 ansatte, med filialer på Finnsnes, Lødingen, Harstad og Narvik. Bedriften har fått internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid innen bærekraftig utvikling, og vant EYs entreprenørkonkurranse Entrepreneur of the Year 2013 i region nord.

- Vår vekst kommer ikke tilfeldig. Hos oss i Kuldeteknisk har vi en sterk kultur for utvikling, sier utviklingsleder Yves Ladam.

 

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Fryseanlegg for marin næring

Text

Ladam, som har doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Grenoble, har jobbet på Kuldeteknisk siden 2010. Han er tydelig på at selskapets fokus på FoU er et av suksesskriteriene for deres ledende posisjon i markedet. Ett av produktene som de har utviklet i samarbeid med FoU miljøet i Tromsø er et CO2 fryseanlegg for marin næring. Spesielt utviklet for moderne frysetrålere som fisker langs kysten.

- Gjennom forskning og innovasjon har vi laget et system for effektiv nedkjøling av fisk ved bruk av en spesiell kuldeveksler. I kombinasjon med sjøvann og høyt trykk kjøler vi ned CO2 til flytende væske som holder 50 kuldegrader. Dette sendes så gjennom platekjølere som fryser ned fisken ombord i frysetrålere.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Frysetråleren Arnøytind (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Arnøytind
tor 26/01/2017 - 11:53
editor
Thumbnail
Image
Arnøytind
Caption
Arnøytind (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Bedre kvalitet

Text

- Når fisk fryses ned blir en del av cellene ødelagt. Dette påvirker kvaliteten på fisken når den tines opp igjen. Varigheten på nedfrysningen vil påvirke kvaliteten. Rask nedfrysning gir bedre kvalitet, fordi færre av cellene i fisken blir ødelagt. Vi bruker flytende CO2 som kuldemedium. Denne holder 50 kuldegrader, og gir en raskere nedfrysing enn ved bruk av f.eks ammoniakk, forteller Ladam.

Siden den nye teknologien ble kommersialisert har flere rederier og båter tatt den i bruk, blant annet Nordic Wildfish fra Valderøya utenfor Ålesund og Arnøytind fra Skjervøy. Rederiene erfarer betydelige kvalitetsforbedringer og redusert svinn.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Yves Ladam, utviklingsleder Kuldeteknisk. (Video: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Video
Size
Narrow
Image
Yves Ladam Kuldeteknisk
man 13/02/2017 - 08:45
editor
Thumbnail
Image
Yves Ladam Kuldeteknisk
Caption
Yves Ladam, utviklingsleder Kuldeteknisk. (Video: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Bedre for miljøet

Text

Miljøet er også en viktig faktor for Kuldeteknisk, noe de også har høstet stor internasjonal anerkjennelse for. Ved å bruke industriell CO2 sparer de miljøet for utslipp som ellers ville gått rett ut i naturen. I tillegg erstatter CO2 kuldemedium som blant annet ammoniakk, som er giftig for mennesker og nærmiljøet dersom det blir lekkasje i anlegget. Tidligere har man også brukt miljøskadelige KFK-gasser, som er kjent for å bryte ned ozon-laget, for å generere kulde.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Om prosjektet

Text

Utviklingsleder ved Kuldeteknisk, Yves Ladam, forteller om prosjektet.

- Vi bruker som kjent flytende CO2 som kuldemedium i platefryserne. Når denne avgir kulde til fisken varmes samtidig det flytende mediet opp og går over til gassform. I forprosjektet, som ble delfinansiert gjennom midler fra VRI, jobbet vi med å finne en løsning på å omdanne CO2 gassen til flytende form igjen.

Forskningsarbeidet ble gjennomført med bistand fra SINTEF, og Roger Richardsen ved SINTEF Fiskeri og Havbruk var kompetansemegler. Kuldteteknisk samarbeidet også med rederiet Nordic Wildfish for å teste ut teknologien i full skala. Rederiet er i dag en av Kuldeteknisk viktigste samarbeidspartnere og kunder.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Yves Ladam (Foto:HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Yves Ladam
tor 26/01/2017 - 11:58
editor
Thumbnail
Image
Yves Ladam
Caption
Yves Ladam (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Text

- Det var en utfordrende prosess å få den nye teknologien til å fungere ombord i båt, og det var mye prøving og feiling underveis. Kombinasjonen av Kuldeteknisk egen kultur for utvikling, støttemidler fra VRI og Nordic Wildfish som strategisk samarbeidspartner var av suksesskriteriene for å få dette til, avslutter Ladam.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Statistics item

69

Body

65 ansatte i 2015

138.000.000

Body

Omsetning i 2016

10%

Body

Estimert besparelse på drivstoffkostnader for frysetrålere

1

Body

Nr 1 på markedet over leverandører

Timeline item

2003

Body

Kuldeteknisk ble stiftet av Tor Vangberg og Frode Berg.

2004

Body

Leverte Norges første CO2 kulldeanleg med energigjenvinning til Coop, REMA 1000, Norgesgruppen og ICA.

2007

Body

Første kommersielle transkritiske CO2 anlegg i Norge.

2010

Body

Opprettet egen dedikert utviklingsavdeling. Leveranse av Norges første installasjon av tappevannsoppvarming med CO2 varmepumper til borettslag.

2011

Body

Verdens første RSW-anlegg med CO2 som kuldemedium for nedkjøling av sjøvann om bor i snurper.

2012

Body

Vokst til 40 ansatte.

2013

Body

Etablering avdeling i Narvik. Vinner av EY Entrepreneur Of The Year region nord.

2015

Body

Forbud mot etterfylling med kuldemediet R22 på kuldeanlegg pga negativ innvirkning på ozonlaget. CO2 framstår som et mer miljøvennlig valg.

2016

Body

Besøk av Klima- og miljøminister, Vidar Helgesen. Besøk av delegasjon fra regjerningen i Singapore.

Tidslinje

Text

RELEVANTE VIRKEMIDLER

  • VRI Kompetansemegler.
  • VRI Forprosjekt i bedrift.
  • Andre støtteordninger. Innovasjon Norges program Utvikling av miljøteknologi. SkatteFUNN.


 

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Reke

Kosttilskudd basert på rekeskall kan motvirke en av vår tids mest alvorlige folkesykdommer. Bare i Norge forårsaker hjerte- og karsykdom 1 av 3 dødsfall. Hvert år dør 17 millioner mennesker på verdensbasis som følge av denne sykdommen.

Text

Sentralt i arbeidet med å bekjempe denne folkesykdommen er en hjørnesteinsbedrift i Kårvikhamn og et bioteknologiselskap i Tromsø. Sammen har de utviklet et kosttilskudd som etter planen skal lanseres i USA i 2017.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Verdensledende hjørnesteinsbedrift i Troms

Text

Historien strekker seg tilbake i tid, til 1968 og bygda Kårvikhamn i Lenvik kommune. Ingen visste at det skulle bli starten på et eventyr når det lille fiskemottaket ble grunnlagt. På midten av 80-tallet endret de kurs til produksjon av reker. I en periode med bransjedød blant rekebedriftene bet de seg fast og satset tungt på innovasjon, teknologi og kompetanse for å overleve i et stadig tøffere konkurransemarked. Mange kjenner i dag til selskapet Stella Polaris, som er en av verdens største leverandører av ferdigpillede kaldtvannsreker.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Stella Polaris ved Kårvikhamn. (Foto: Stella Polaris)
Size
Narrow
Image
StellaPolaris
ons 14/09/2016 - 15:20
editor
Thumbnail
Image
StellaPolaris
Caption
StellaPolaris
Background
Off
Title

Lokal løsning på globalt problem

Text

Skallet, som utgjør ca. 40% av reka, går til spille. Stella Polaris ønsket å undersøke om det var mulig å utnytte mer av produktet. Og i 2007 ble det publisert en artikkel som skulle vise seg å bli svært avgjørende. Jaran Rauø jobbet på Stella Polaris når artikkelen ble publisert.

- Jeg leste en nyhetsartikkel publisert av Fiskeriforskning (nå NOFIMA) i 2007. Der var det omtalt at peptidene i rekeskallet viste seg å ha en svært blodtrykksdempende effekt. Dette var veldig interessant for oss siden vårt biprodukt var tonnevis med rekeskall. Takket være fremsynt lederskap og investeringsvilje etablerte ledelsen i Stella Polaris datterselskapet Marealis i 2008, forteller Rauø som i dag er daglig leder i Marealis.

Marealis ble etablert på en idé om bærekraftig utvikling og utnyttelse av rekeskall, som til da var behandlet som avfall. Siden oppstarten har virksomheten fokusert på FoU, og de har brukt ca. 25 millioner kroner på forskning, studier, testing og produktutvikling. I 2010 fikk Marealis støtte fra Troms fylkeskommune og VRI-midler til å gjennomføre et forsøk med å isolere peptider fra rekeskall. Prosjektet ble gjennomført sammen med NOFIMA, og resultatet var svært oppløftende.

- Vi fant en måte å isolere peptider på som vi selv kunne anvende. Med hjelp av fylkeskommunen, Innovasjon Norge og NOFIMA fikk vi grunnlaget vi trengte for å ta prosjektet med til neste trinn, forteller Rauø.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Jaran Rauø, daglig leder Marealis. (Video: Stan Serdjukov)
Video
Size
Narrow
Image
Marealis reker
man 13/02/2017 - 08:38
editor
Thumbnail
Image
Marealis reker
Caption
Jaran Rauø, daglig leder Marealis. (Video: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

ProCardix®

Text

Ved å kombinere forskning og utvikling har Marealis gjennom fremstilling i laboratorium fått frem et peptidkonsentrat. Dette konsentratet, som har fått navnet ProCardix®, er blitt brukt i pilotstudier på mennesker. Resultatene viser at ProCardix® er sikkert og har en svært positiv effekt på forhøyet blodtrykk.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Store markeder

Text

Data fra studier i USA gjennomført i 1999 og 2000 av National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES III) viser at 31% av den voksne delen av befolkningen i USA lider av prehypertensjon - som er stadiet før hypertensjon (forhøyet blodtrykk). Antallet er estimert til 68 millioner voksne i USA. En stor andel av befolkningen bruker blodtrykksdempende medisin, og i USA velger stadig flere å bruke kosttilskudd fremfor medisin. 

- Vi jobber med markedspartnere for å lansere produktet i USA, som er verdens kanskje mest spennende marked for kosttilskudd. Med full utnyttelse av rekeskall fra Stella Polaris er potensialet for inntekter hele mange hundre millioner kroner i  året, sier Rauø.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Prosessoperatør Hans Richard Nyheim (Biotep). (Foto: Lars-Åke Andersen, Frifoto).
Size
Narrow
Image
Biotepanlegget
søn 12/02/2017 - 18:34
editor
Thumbnail
Image
Biotepanlegget
Background
Off
Title

Lokale virkemidler

Text

Marealis har brukt mange støtteordninger og lokale virkemidler. Støtte fra Innovasjon Norge, Troms fylkeskommune, VRI-Troms og Forskningsrådet har vært avgjørende.

- Vi har brukt 8 år på å utvikle et ferdig produkt. I dette arbeidet har NOFIMA vært en viktig ressurs. På veien fra lab til fullskala industriell produksjon har Biotep-anlegget i Kaldfjord også vært avgjørende. De har gjort at vi kan produsere ProCardix® i industriell skala for markedslansering uten å måtte investere i egen fabrikk i utviklingsfasen, sier Rauø.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Statistics item

8

Body

8 ansatte i 2017

68 millioner

Body

Hver tredje voksne innbygger i USA er i forstadiet til forhøyet blodtrykk (prehypertensjon)

8 år

Body

Tid brukt fra idé til marked

25 millioner

Body

Antall kroner brukt på forskning, studier, testing og produktutvikling

Timeline item

1968

Body

Stella Polaris ble etablert i Kårvikhamn

1985

Body

Stella Polaris gikk fra å være et mottak for fisk til reker

2007

Body

Nyhetsartikkel om at peptider fra rekeskallet har blodtrykksdempende effekt

2008

Body

Stella Polaris etablerer Marealis

2010

Body

Marealis får støtte fra Troms fylkeskommune og VRI-midler til å gjennomføre prosjekt

2015?

Body

Helsedirektoratet? godkjenner kosttilskuddet som Marealis har utviklet

2017

Body

Forventet introduksjon av kosttilskuddet ProCardix® i USA

Tidslinje

Text

RELEVANTE VIRKEMIDLER

  • VRI Forprosjekt i bedrift
  • SkatteFUNN
  • MABIT
  • Troms fylkeskommune prosjektstøtte
Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Terje Andørja Adventures

Gjennom et forskningsprosjekt fikk innehaveren av Andørja Adventure hjelp fra uventet hold. Resultatet av samarbeidet kan gi kjempefangst.

Text

Terje Hansen startet med fiskeriturisme i 1996 ved å leie ut private rom og båter. Etter hvert utviklet han tilbudet ved å bygge 4 rorbuer med moderne fasilisteter.

- For oss var det viktig å gi gjestene våre et godt tilbud. Og når vi først så at det var mulig å få turistene ut til Andørja investerte vi i dette flotte anlegget, forteller Hansen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Terje Hansen forteller om VRI prosjektet. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Terje Hansen forklarer
tir 21/02/2017 - 09:26
editor
Thumbnail
Image
Terje Hansen forklarer
Background
Off
Title

Jakten på havets kjempe

Text

Når vi besøker Andørja Adventures er alle rommene utleid, og det er en sti av sportsfiskere som går ut i båtene for å sikre dagens fangst. Noen har med seg enorme fiskestenger som er spesiallaget for de aller største fiskene. De har ett mål for øyet, en skapning som kan bli flere hundre år gammel og som kan bli opp mot syv meter lang.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Skatten på havets bunn

Text

På bunn av havet svømmer det en mytisk hai som få kjenner til. Kunnskapen om Håkjerringa er begrenset fordi den lever på dypt vann, og beveger seg over store områder. Denne skapningen kan nå bli millionbutikk for lokale gründere på Engenes, helt ytterst på Andørja.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Text

Som i eventyret skjuler det seg en skatt på havets bunn. En skatt som de mest ihuga sportsfiskerne kan jakte på i flere uker uten å få napp, men som det finnes et naturlig stort tilfang av på Andørja.

- Andre steder kan fiskerne få Håkjerring kanskje hver tiende dag. Hos oss har vi fangst i snitt annenhver dag, sier Hansen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Terje Hansen og Julius Nielsen på jakt etter Håkjerringa. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov).
Size
Wide
Image
Terje og Julius i båt
man 12/09/2016 - 16:18
editor
Thumbnail
Image
Terje og Julius i båt
Background
Off
Title

Kompetansemegler

Text

På Senja Næringshage jobber kompetansemegler Stig Stokkland.

- Da jeg kom i kontakt med Andørja Adventures hadde de testet ut fiske på Håkjerring, og diskutert om dette kunne utvikles til et highend produkt innen turistfiske. En av bekymringene var om dette var bærekraftig, ettersom man kjenner så lite til Håkjerringa som art. Vi definerte problemstillingen og laget en søknad som finansierte forprosjektet, som ble utført i samarbeid med Havforskningsinstituttet, forteller Stokkland.

Den største Håkjerringa som er registrert var 6,4 meter lang. I Norge står haien på nasjonal rødliste over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut.

- For oss er denne arten av stor betydning. Derfor ville vi vite om catch and release er skadelig og i verste fall dødelig for Håkjerringa, sier Hansen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Text

Håkjerringa er verdens eldste levende virveldyr, og kan bli over 270 år gammel. I teorien kan den bli 400 år. Den blir først kjønnsmoden når den er rundt 150 år. Så langt har vi ikke klart å dokumentere forplantningsprosessen. Derfor er det så spennende å forske videre på denne haien.

Author
Julius Nielsen, marinbiolog og PhD
Title

På tokt fra Danmark

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Julius Nielsen med havfiskestang. (Foto: Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Julius med fiskestang
man 12/09/2016 - 17:08
editor
Thumbnail
Image
Julius med fiskestang
Background
Off
Text

Mens forskerne fra Havforskningsinstituttet drev på med sitt prosjekt fikk Julius Nielsen, marinbiolog og PhD fra Universitetet i København øynene opp for Andørja. Julius var selv på søken etter en base han kunne forske på Håkjerringa fra. Veien opp til Andørja var kort når han personlig ble invitert opp av Terje Hansen.

- Terje var helt fantastisk. Han tok i mot meg med åpne armer og ga meg tilgang til alt jeg trengte for å drive med mine egne forskningsprosjekt. Det har vært uvurderlig for meg og mitt virke, sier den begavede forskeren fra Danmark.

Fra Engenes har Nielsen brukt moderne teknologi til å forske videre på Håkjerringa, og har blant annet kunne føre forskningen noen skritt videre for å finne ut mer om det mystiske monsteret.

- Jeg har vært så heldig å få publisert en artikkel om Håkjerringa i Science, som er ett av verdens største vitenskapelige tidsskrift. I artikkelen skriver vi blant annet at dette dyret er verdens eldste levende virveldyr, at det blir kjønnsmodent omkring 150 års alder, og at det vitenskapelig er vist at det kan bli 270 år. I teorien kan det bli over 400 år gammelt, forklarer Nielsen.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Julius Nielsen forteller om forskningsprosjektet, mens Terje Hansen lytter. (Foto: Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Terje og Julius på kontoret
man 12/09/2016 - 16:26
editor
Thumbnail
Image
Terje og Julius på kontoret
Background
Off
Title

Ny viten skal lokke flere til Andørja

Text

Er det én ting vi legger merke til under møtet med Terje Hansen, så er det hans iver etter å skape verdier for bygda.

- Jeg vil at Andørja skal være det samme for Harstad, som Sommarøya er for Tromsø. For å få til dette må vi bygge ut tilbudet videre. Og vi skal vise fram det vi er best og unik på, forteller han.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Visualisering av kunnskapssenteret som planlegges på Engenesodden. (Visualisering: ErlikPluss, Kyrre M. Kalseth)
Size
Wide
Image
snøstorm
tir 21/02/2017 - 09:34
editor
Thumbnail
Image
snøstorm
Background
Off
Text

Terje bretter ut tegningene som viser de siste planene han har for å utvikle destinasjonen på Engenes. Det viser et stort formidlingssenter som skal vise frem livet på 400 meters dyp. Og sentralt i planene står en egen utstilling om Håkjerringa. Gjennom flere år har han latt forskere fra Norge og utlandet bruke Andørja Adventures som base for forskningsbaserte aktiviteter. Den viten som de nå har funnet fram til, skal Terje og hans familie bygge videre på.

- Vi er nødt til å få dette til. De mulighetene som dette prosjektet har gitt oss må forvaltes på beste vis. Tenk deg et formidlingssenter som aldri slutter å utvikle seg, men som hele tiden blir fylt med ny viten. Og som viser alt det forunderlige som vi mennesker vanligvis aldri får oppleve. Jeg gleder meg vanvittig til det framtiden har å bringe, avslutter Terje.

Formannskapet i Ibestad Kommune behandlet planene i februar 2017, og Terje Hansen er enda ett skritt nærmere å realisere sin fremtidsdrøm på Engenes.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Timeline item

1996

Body

Andørja Adventures etableres. Private hus leies ut til fisketurister.

2000

Body

Brødrene Hansen kjøper nye båter som leies ut til gjestene.

2005

Body

Andørja Adventure satser på markedsføring gjennom artikler i sportsfiskemagasin. Får flere oppslag.

2007

Body

Brødrene Hansen bygger 4 rorbuer på Engenes.

2013

Body

De søker og får midler fra VRI.

2013

Body

Forskningsprosjektet til Havforskningsintituttet er ferdig.

2017

Body

Planene om det nye formidlingssenteret passerer formannskapet i Ibestad Kommune

Tidslinje

Statistics item

20

Body

Antall år i drift. Startet opp i 1996 med utleie av rom i private hus og hytter.

3

Body

Ansatte.

1,5 mill

Body

Omsetning. Omsetningsrekord i 2010 med ca. 2,3 mill.

4

Body

Rorbuer med 4 soverom, bad, kjøkken og stuer.

24 personer

Body

Kapasitet. Hver rorbu har kapasitet til 6 personer.

Ca 550 per år

Body

Antall overnattingsgjester

Text
Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
OleMagnar

Hvert år bruker oljeindustrien svimlende 7 milliarder kroner på å forhindre avleiring i rørene som pumper opp olje og gass fra havbunnen. Titusenvis av liter med kjemikalier pumpes ned i rørene for å holde de åpne. Mye av dette kan unngås med hjelp fra et innovativt selskap fra Harstad.

Text

Bak lukkede dører i et laboratorium blir en ny ladning med prøver fra et oljefelt på norsk sokkel behandlet. Prøven pakkes forsiktig frem og innholdet blir analysert i et elektronmikroskop. Resultatet vil vise om oljeselskapet må gjennomføre en dyr driftsstans eller fortsette produksjonen. Mye står på spill når innholdet i prøven analyseres.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Analyse med elektronmikroskop (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Wide
Image
elektronmikroskop
tir 22/11/2016 - 08:32
editor
Thumbnail
Image
elektronmikroskop
Caption
Analyse i elektronmikroskop (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

En liten revolusjon

Text

Scale Protection er selskapet som utfører disse analysene, og Ole Magnar Drønen er gründeren som etter 22 år i felten har funnet en løsning som kan gi en liten revolusjon til olje- og gassindustrien.

- Scale, eller avleiring i rørene, er som åreforkalkning. For å presse olje og gass opp fra reservoarene pumpes det inn saltvann fra havet for å skape overtrykk. Det er når vannet fra havet blandes med formasjonsvannet

fra reservoaret at det blir dannet saltmineraler på innsiden av rørene. Utfordringen til oljeselskapene er at de ikke vet hvor mye scale som er inne i rørene. Derfor pumper de kjemikalier, eller medisinerer pasienten om du vil, litt i blinde. Ved å bruke vår metode stiller vi en diagnose, slik at oljeselskapene med større viten kan beregne når det er nødvendig med kjemikalier, forklarer Drønen.

 

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Text

Vår forretningsidé er at vi skal utvikle innovativ brønninstrumentering og analysemetoder. Dette gjør vi ved å styrke kontrollen for å hindre avleiringer i oljeproduserende brønner.

Author
Ole Magnar Drønen, CEO Scale Protection
Caption
Ole Magnar Drønen, CEO Scale Protection. (Foto:HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov).
Size
Narrow
Image
OleMagnarDrønen
tor 09/02/2017 - 12:01
editor
Thumbnail
Image
OleMagnarDrønen
Caption
Ole Magnar Drønen, direktør Scale Protection. (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Milepælene

Text

Drønen har mer enn 20 år som ingeniør på forskjellige plattformer på norsk sokkel. Han har selv fått erfare hvor viktig det er å holde rørene åpne og produksjonen i gang.

- Når jeg begynte som selvstendig konsulent tok jeg med meg erfaringene fra felt, og begynte å utvikle forskjellige ideer for å håndtere scale på en mer effektiv måte. Arbeidet har foregått over flere faser, med ideutvikling, utvikling av metode, testing, ferdiggjøring og til slutt kommersialisering. Det har vært en utfordrende prosess, men jeg har brukt tilgjengelige virkemidler for å oppnå resultatet vi har i dag, sier Drønen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Virkemidlene

Text

Scale Protection har utviklet teknologien stegvis og benyttet forskjellige støtteordninger underveis.

- I begynnelsen kontaktet vi Kunnskapsparken i Harstad (KUPA), som hjelper bedrifter med å realisere ideer. Etterhvert ble vi en inkubatorbedrift i KUPA, og de bidro med kompetanse og kapital i en avgjørende etableringsfase, sier Drønen.

Senere i utviklingsforløpet har Scale Protection vært en del av LOOP-programmet i samarbeid med Statoil og Innovasjon Norge. Selskapet har også benyttet Demo 2000 programmet i regi av Forskningsrådet, som støttet selskapet økonomisk i en fase der de arbeidet med en industriell samarbeidspartner om utvikling av produktet.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Ole Magnar Drønen (Video: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Video
Size
Narrow
Image
Plattform
fre 10/02/2017 - 15:21
editor
Thumbnail
Image
Plattform
Background
Off
Text

- Etter en tid med utvikling var vi i en kritisk fase når teknologien skulle introduseres til markedet. Vi var avhengige av å få testet metoden i felt. I denne fasen kom vi i kontakt med VRI-Troms. Etter en ubyråkratisk søknadsrunde fikk vi tildelt midler i forprosjekt for å teste teknologien i felt. Dette var avgjørende for å kunne hente ut de første prøvene fra oljebrønnene, sier Drønen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Avtale med oljegigant

Text

Den første prøven som ble tatt fra en oljebrønn i drift var avgjørende for at Scale Protection kunne legge frem bevis for at teknologien fungerte.

- Resultatet var avgjørende for oss. Som direkte konsekvens fikk vi avtale med en stor operatør på norsk sokkel. Avtalen gir Scale Protection en sikkerhet for egen drift, og vi kan bruke energien vår på å utvikle innovative og enda mer effektive løsninger for oljeindustrien, sier Drønen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Timeline item

2008

Body

Inkubatorbedrift i Kunnskapsparken Nord (KUPA)

2011

Body

LOOP, Statoil og Innovasjon Norge

2012

Body

Institutt for Energiteknikk (IFE) bidrar med teknisk utvikling

2012

Body

Demo 2000 programmet. Økonmisk støtte fra Forskningsrådet

2013

Body

Well Innovation. Utvikling og fabrikasjon av overvåkingsutstyr i brønner

2014

Body

Kontrakt med Det Norske, vurdere ulik teknologi i tilknytning til avleiring

2014

Body

Spin Protection - samarbeid med Statoil

2014

Body

Investerer i elektronmikroskop

Tidslinje

Statistics item

7 mrd. NOK

Body

Oljeselskapenes årlige utgifter på kjemikalier for å motvirke scale.

5 mill. NOK

Body

Omsetning i 2015

2

Body

Antall ansatte

5

Body

År i drift. Etablert i 2010.

NOK 125.000

Body

Støtte fra VRI til forprosjekt

4

Body

Antall år fra unnfangelse av idé til løsningen ble kommersialisert

Text

RELEVANTE VIRKEMIDLER

  • VIT Forprosjekt i bedrift.
  • Andre støtteordninger:
    SkatteFUNN.
    Inkubator Kunnskapsparken Harstad.
    LOOP-Programmet.
    Demo 2000 programmet.
Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
SadioNor Storgata

Reiselivsnæringen i nord vokser, og sysselsetter ca. 16.000 mennesker i landsdelen. Turistene som kommer til Nord-Norge søker unike opplevelser og natur. Sentralt i jakten på det som gjør en opplevelse spesiell, finner vi et lite teaterselskap i Tromsø.

Text

Sadio Nor Teater ble etablert i 2007. Gjennom formidling av lokal kunnskap om folk og samfunn gir de historiene liv i forestillinger og vandringer. På det meste er det ti involverte som gjør ulike oppdrag med bakgrunn i teater.

I tillegg til en mengde oppdrag fra bedrifter og organisasjoner, byr de på teater og opplevelser til barn og eldre på museer og opplevelsessentre i Tormsø. Én av spesialitetene til Sadio Nor Teater er når de tar med seg turister på vandrerteater - der de besøkende får oppleve historiske begivenheter gjennom skuespill.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Leif L. Bergli som ishavsskipperen Halfdan Jakobsen på Polstjerna. (Foto: Sadio Nor Teater)
Size
Narrow
Image
Sel
tir 21/02/2017 - 09:08
editor
Thumbnail
Image
Sel
Background
Off
Title

Uforløst potensiale

Text

Rosenlund forteller oss hva som var ideen bak prosjektet de fikk midler fra VRI Troms til å gjennomføre.

- Vårt utgangspunkt for prosjektet er at kreative næringer og opplevelsesøkonomien tar i bruk teknikker fra teateret, men i større og mindre grad er seg bevisst dette. Vi stilte oss spørsmålet hvordan teaterkunnskap og -kompetanse kan bidra til bedre opplevelser for turisten, forklarer Rosenlund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Bygg opp spenning

Text

- Ta for eksempel aktører som guider turister på nordlysjakt. Når de regisserer opplevelsen kan de velge om de tar turistene rett ut til stedet det er størst sjanse for å oppleve nordlyset. Eller om de først blir tatt med på en reise gjennom historie, natur og landskap der de får jakte litt på nordlyset og kjenne at spenningen stiger. Kunnskap fra teaterverdenen om oppbygging og framføring, kan hjelpe reiselivet å bygge opp og gjennomføre et helhetlig konsept for opplevelsen sine, sier Rosenlund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Kompetansemegler

Text

Sadio Nor Teater ville finne en måte å tilføre reiselivet den kunnskapen de hadde tilegnet seg gjennom teater.  Ved å kontakte VRI Troms fikk de hjelp av en kompetansemegler til å sette opp søknaden til forprosjekt i bedrift. Kompetansemegleren var seniorforsker Mette Ravn Midtgard, som på daværende tidspunkt jobbet i SINTEF NORD i Tromsø. Midtgards lange erfaring innen forskning på reiseliv gjorde henne kvalifisert til selv å bistå Sadio Nor Teater i FoU arbeidet, i tillegg til å være kompetansemegler.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Mette Ravn Midtgard, senioforsker SINTEF NORD i Tromsø. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Mette Ravn Midtgård
søn 12/02/2017 - 20:59
editor
Thumbnail
Image
Mette Ravn Midtgård
Caption
Mette Ravn Midtgård, Seniorforsker SINTEF Tromsø. (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Trengte inspirasjon utenfra

Text

- Da vi begynte å samarbeide var første oppgave å definere prosjektet. Vi gikk noen runder med mange interessante problemstillinger. Et VRI-prosjekt trenger fokus i tematikk og problemstilling. Vi oppsummerte derfor hva en god turistopplevelse er, og hva en god teateropplevelse er. Hvor skjæringspunktet befinner seg, og hva som er felles suksesskriterier, forklarer Midtgard.

Sadio Nor Teater og kompetansemegleren studerte reiselivsbedrifter på andre destinasjoner, blant annet i Lofoten. For å lære av de og observere hvordan de tok i mot turistene. Ut fra teori og empiriske erfaringer utviklet de en plan for hvordan Sadio Nor Teater kunne anvende sin egen kompetanse i samarbeid med reiselivsbedrifter.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Skuespill der Roald Amundsen overtaler Fritz G. Zapffe. (Video: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Video
Size
Narrow
Image
SadiNor forestilling
søn 12/02/2017 - 20:22
editor
Thumbnail
Image
SadiNor forestilling
Caption
Historien om en ekspedisjon. (Video: Stan Serdjukov)
Background
Off
Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Text

Reiselivsnæringen bidrar også til å sette Nord-Norge på verdenskartet.

Author
Gunnar Nilssen - Daglig leder Reiseliv i Nord AS
Title

En meropplevelse

Text

De som kommer helt til Nord-Norge har en hel verden å plukke av før de bestiller sin reise. Gjennom prosjektet håper Sadio Nor Teater at de, sammen med turistnæringen, kan gi turistene en helt spesiell opplevelse. Som gjør at de kan bli gode ambassadører for landsdelen, og påvirke enda flere til å reise nordover.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Timeline item

2007

Body

Nina Rosenlund etablerte SadioNor

2008

Body

Etablererstøtte fra Innovasjon Norge, første vandrerteater for turister

2010

Body

Klaus Løkholm Bergli ansettes, og Sadio Nor Teater blir et samvirke

2011

Body

Får Tromsø Kommunes Kulturvernpris, og blir medlem av klyngen Arena Lønnsomme Vinteropplevelser

2013

Body

Premiere forskningsteater for Framsenteret og Polaria

2014

Body

Startet norsk-russisk teatersamarbeid

2016

Body

Gjennomfører VRI prosjekt

2017

Body

Utvikler konsept for meropplevelser basert på funnene fra VRI prosjektet

Tidslinje

Text

RELEVANTE VIRKEMIDLER

  • VRI Kompetansemegler
  • VRI Forprosjekt i bedrift
  • Innovasjon Norge Etablererstøtte

 

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Pinhole sofa

De har begge erfaring med hjertefeil. Med sine livs viktiste prosjekt vil de forhindre at barn og unge får en tidlig død.

Text

Ved hjelp av teknologi og egne erfaringer håper Oleksandra Bieliei og Torsten Aslaksen å løse en av de vanskeligste oppgavene i livet, å detektere medfødt hjertefeil hos barn og unge. Begge har selv erfart hvordan det er å leve med uvissheten som hjertearytmi gir.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Barn mangler språk

Text

Hvert år blir det født mellom 500 og 600 barn med hjertefeil i Norge. Noen har så alvorlige hjertefeil at det blir oppdaget allerede under graviditet. Andre har mindre – men likevel potensielt dødelig – hjertefeil.

- Et voksent menneske kan selv si fra om man plutselig får hjertebank, som kan være et symptom på hjertearytmi. Men små barn har ikke erfaringen eller språket til å si i fra om de opplever dette, sier Aslaksen.

I verste fall kan uoppdaget hjertearytmi eller andre misdannelser på hjertet føre til en tidlig død.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Oscilloskop som blir brukt til å analysere signaler. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
oscilloskop
søn 19/02/2017 - 13:41
editor
Thumbnail
Image
oscilloskop
Caption
Oscilloskop som blir brukt til å analysere signaler. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Supersterk sensor

Text

Pinhole er navnet på selskapet som har utviklet en prototype på et armbånd. Dette armbåndet har en sensor som ved hjelp av lysoptikk måler hjertets tilstand.

- Vi kan måle hjertets helse ved å analysere hudens refleksjonsevne ved hjelp av lyssensoren. Huden har nemlig den egenskapen at refleksjonsevnen varierer med pulsslag og blodtrykk. Slik kan vi måle om hjertet slår jevnt, eller om det er små urytmiske slag som kan være et symptom på hjertearytmi, forteller Aslaksen.

Armbåndet tar i mot data fra en sensor som er ti ganger sterkere enn det som kommer fra for eksempel pulsklokker. Med hjelp av sin unike kompetanse på signalprosessering kan Pinhole behandle disse dataene og analysere om barnet har en hjertefeil som ellers aldri ville blitt oppdaget.

- Markedet er enormt stort for et slikt produkt. Bare i Norge estimerer vi at det er rundt 9.000 barn som er født med hjertefeil, sier Aslaksen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Pengene ble en vitamininnsprøytning

Text

En av utfordringene ved å jobbe med teknologi er å omsette det som skjer på laboratoriet til noe som fungerer i det daglige liv.

- Det er viktig for oss å lage et funksjonelt armbånd som enkelt kan festes rundt håndleddet på barn. Første skritt var å få laget en prototype på et armbånd som ville fungere. Vi fikk VRI-midler fra fylkeskommunen som ble brukt til å finansiere utviklingen av prototypen. Utviklingen ble gjort på Universitetet i Tromsø og hos underleverandør, forklarer Aslaksen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Torsten Aslaksen, Pinhole. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Torsten Aslaksen
tir 21/02/2017 - 12:52
editor
Thumbnail
Image
Torsten Aslaksen
Background
Off
Title

Flere virkemidler

Text

Pinhole har brukt flere virkemidler i tillegg til forprosjekt i bedrift og næringsmentor i akademia fra VRI Troms. Ved oppstart var de en inkubatorbedrift hos Norinnova, og de fikk etablerertilskudd fra Innovasjon Norge. Senere har de brukt SkatteFUNN, som er en ordning med skattefradrag der SMBere kan få 20% av prosjektkostnadene som fradrag på skatt.

- Nå vurderer vi å sette i gang et crowdfundingprosjekt for å få inn midler til videre utvikling, sier Aslaksen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Anniken Fjelberg, 657 Oslo/ansvarlig for Creative Business Cup Norge. Oleksandra Bieliei, Pinhole. Margit Klingen Daams, Innovasjon Norge/juryleder. Jeanett Sandmo, Innovasjon Norge. (Foto: Ingvil Skeie Ljones)
Size
Narrow
Image
CBC
man 13/02/2017 - 00:01
editor
Thumbnail
Image
CBC
Caption
Anniken Fjelberg 657 Oslo/ansvarlig for Creative Business Cup Norge, Oleksandra Bieliei Pinhole, Margit Klingen Daams Innovasjon Norge/juryleder, Jeanett Sandmo Innovasjon Norge. (Foto: Ingvil Skeie Ljones)
Background
Off
Title

Norges mest kreative gründerbedrift

Text

I 2016 vant Pinhole i den nasjonale finalen i Creative Business Cup, en konkurranse for entreprenører og start-ups. Formålet med konkurransen er å styrke forretningsegenskapene til kreative entreprenører. Førstepremien var deltakelse i den internasjonale finalen i København. I sterk konkurranse med mange andre oppstartsbedrifter fikk Pinhole en 6. plass i sin klasse.

- Det var en ære for oss å komme så langt med vår idé, sier Aslaksen. Vi har brukt mye energi og ressurser på prosjektet vårt så langt. Og nå er vi i en fase av utviklingsløpet hvor vi trenger ekstern kapital for å drive prosjektet fremover. Neste steg er å utvikle en prototype som kan testes på barn. Til dette trenger vi mellom 1 og 1,5 millioner kroner, avslutter Aslaksen.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Statistics item

1 plass

Body

I kategorien Norges mest kreative gründerbedrift, under Creative Business Cup Norge.

6 plass

Body

I den internasjonale finalen under Creative Business Cup.

Timeline item

2014

Body

Pinhole blir etablert.

2015

Body

Prosjekter med støtte fra VIT

2016

Body

Vinner Creative Business Cup Norge og blir nr. 6. i den internasjonale finalen.

Tidslinje

Text

RELEVANTE VIRKEMIDLER

  • VRI Forprosjekt i bedrift
  • VIT Personmobilitet næringsmentor
  • VIT Kompetansemegler
  • Innovasjon Norge Etablerertilskudd
  • SkatteFUNN
Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Size
Narrow
Background
Off
Kim Daniel Arthur

Hva kan akademia lære av suksessgründere? Det ønsket Anders Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk (IFI) å finne ut av.

Text

Kim Daniel Arthur (37) er en av Nord-Norges mest suksessfulle gründere. Han er kanskje mest kjent for å være Playfish-gründer. Et selskap som i 2009 ble kjøpt opp av Electronic Arts (EA) for svimlende 2,5 milliarder kroner. Fra selskapet ble etablert i oktober 2007 fram til det ble solgt i 2009 laget de spill hovedsakelig for Facebook, og rakk å vokse til over 120 ansatte med kontor i Tromsø, London, San Fransisco og Beijing. Da selskapet ble kjøpt opp av EA hadde de ca. 160 millioner brukere fra hele verden.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Nytt studieprogram

Text

Institutt for Informatikk (IFI) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) ønsket å lage et studieprogram med spillutvikling som valgfag. Målet var å gi studentene et praktisk rettet program som handlet like mye om næringslivskontakt som teoretiske fag og programmering.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Anders Andersen, førsteamanuensis Institutt for informatikk. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Anders Andersen
tir 14/02/2017 - 12:56
editor
Thumbnail
Image
Anders Andersen
Background
Off
Text

- Vi ønsket å kombinere teori og programmering med en mer praktisk tilnærming til prosjektering, utvikling og entreprenørskap. I Tromsø er det et etablert miljø med bedrifter som produserer spill, og vi ønsket å invitere disse inn til universitetet for å gi våre studenter tilgang på ny kompetanse, forteller Andersen ved IFI.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Næringsmentor

Text

For å delfinansiere programmet søkte IFI om midler til en næringsmentor stilling fra næringslivet. Midlene ble brukt til å bygge et studium på 10 studiepoeng for master- og doktorgrads studenter. Under planleggingen kontaktet IFI den tidligere Playfish gründeren, og ansatte Kim Daniel Arthur som næringsmentor.

- Da jeg ble forespurt om å være med

trodde jeg det ville handle om å formidle formalkompetanse. Det viktigste for meg er å formidle kontakt mellom studenter og arbeidslivet. Den beste måten å gjøre dette på er å la de få teste hvordan det virkelig er, utenfor lesesal og datalab. Jeg opplevde instituttet som velvillig, og vi fikk til mye uten for mye byråkrati. På denne måten kunne vi legge opp et program som var så likt det virkelige liv som mulig, forteller Arthur.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Title

Populært studium

Text

- Våre masterstudenter har valgfag i tillegg til det faste studieprogrammet. Selv om kanskje en del tror det, så handler ikke spillutvikling bare om bare tøys og moro. Det er mye viktig utvikling som skjer for tiden, blant annet innen seriøse spill, forklarer Andersen.

Seriøse spill er et bekrep som brukes for å løse praktiske problemstillinger. Innen helse er det mange eksempler på løsninger som er utviklet for å hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Peter M. Ellingsen med spilldemo til de andre studentene. (Foto: Kim Daniel Arthur)
Size
Narrow
Image
Spillutvikling
tir 14/02/2017 - 13:22
editor
Thumbnail
Image
spillutvikling
Background
Off
Text

- I studiet kombinerte studentene forelesninger med praktiske oppgaver, der de skulle være med på å planlegge lanseringen av et nytt spill. De måtte jobbe med alle aspekter innen planlegging, design, utvikling og pitching. Eksamen var en kombinasjon av rapport og muntlig presentasjon av spillet. Og for de som hadde lyst laget vi en pitchekonkurranse, der studentene kunne vinne flotte premier. Gjennom programmet var det mange studenter som fikk en unik erfaring, og vi er stolte av å kunne fortelle at et par av de i dag har sine egne gründerbedrifter, forteller Andersen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Size
Narrow
Background
Off
Title

Nettverk

Text

Arthur var ikke alene om å bygge opp programmet. Han inviterte inn ressurspersoner fra Framverk, som er et uformelt bedriftsnettverk bestående av bedrifter innen spill i Tromsø. Fra nettverket ble det hentet ut forelesere som deltok med egne tema gjennom programmet. Det resulterte i en rekke med forelesninger og workshops, der studentene ble tatt med gjennom en gründerreise fra konseptutvikling til spilldesign, programmering og pitching.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Henriette Myrlund (Plus Point), Stian Hansen (Superplus) og Kim Daniel Arthur (Superplus). (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Folk fra Framverk
søn 12/02/2017 - 19:43
editor
Thumbnail
Image
Folk fra Framverk
Caption
xxx, yyy og Kim Daniel Arthur er opptatt av spill. (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Potensiale videre

Text

Selv om programmet kun varte i ett semester mener Arthur at denne måten å bygge studieprogram på er spennende.

- Tenk om fakultetene ved universitetet kunne ha samarbeidet på tvers av hverandre. Da kunne vi ha kombinert fag fra informatikk med handelshøgskolen og kunstfag, og gitt studentene noe helt unikt som er bra for akademia, næringslivet og studenten selv. Jeg har tro på at studentene vil få en helt annen forståelse for hvordan man kan skape lønnsomme og bærekraftige løsninger ved å kombinere forskjellige fagdisipliner, sier Arthur.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Henriette Myrlund og Kim Daniel Arthur på gründerhuset Flow. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Spillrom
tir 14/02/2017 - 13:38
editor
Thumbnail
Image
Spillrom
Caption
Henriette Myrlund og Kim Daniel Arthur på gründerhuset Flow. (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Pedagogiske spill

Text

Selv om Playfish eventyret er over har ikke Arthur ligget på latsiden. Det nye selskapet hans, Superplus, har utviklet en plattform med pedagogiske digitale verktøy for barn med spesielle behov. I februar 2017 hentet de inn 3 mill. gjennom en emisjon, der de skal bruke kapitalen til å bygge opp et salgsapparat i det amerikanske markedet.

- Det er morsomt at en som bare har fagbrev i serviceelektronikk kan bli Næringsmentor på universitetet og få lov til å være med på å bygge opp fremtidige arbeidsplasser i Nord-Norge, avslutter Arthur.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Østen og Yngve

Med støtte fra VRI Troms finansierer Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) rundt 10 Næringsmentor-stillinger fra næringslivet hvert år.

Text

Næringsmentor fra næringslivet skal stimulere til kontakt mellom akademia og næringslivet. Stillingene finansieres for ett år. I etterkant kan universitetet forlenge ansettelsen ved å finansiere stillingen selv.

- VRI Troms bidrar til at vi i akademia kan samarbeide med næringslivet, og at vi får en sterkere lokal tilknytning til det som skjer rundt oss.

Dette sier Yngve Birkelund, som er instituttleder ved Ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved UiT.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Fra styrebord til klasserom

Text

I 2016 fikk Birkelund midler fra VRI Troms til å opprette en Næringsmentor-stilling fra næringslivet på sitt eget institutt.

- Vi så etter en kandidat som kunne undervise i fag og samtidig gi våre studenter noen praktiske perspektiv på forretning og næringsliv. Dette fant vi i Østen Mortvedt, forteller Birkelund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Østen Mortvedt, rådgiver UiT. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Østen Mortvedt
tir 14/02/2017 - 12:20
editor
Thumbnail
Image
Østen Mortvedt
Caption
Østen Mortvedt, rådgiver UiT. (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Text

Stillingen ble finansiert av VRI Troms det første året. IIS så stor nytteverdi i prosjektet, og ønsket derfor å videreføre stillingen over egne midler etter endt finansering fra VRI.

- For meg er dette et signal om at VRI som virkemiddel gir positiv effekt for kontakten mellom næringsliv og akademia, sier Birkelund.

Mortvedt var mange år i sjøtjeneste i Marinen og Kystvakten, før han meldte overgang til næringslivet for å jobbe innen drift av offshore service fartøy. I dag er han blant annet styreleder i Arktisk Maritim Klynge (AMK) og Adm. dir i Northshore AS. Gjennom årene i sjøtjeneste og i næringslivet etablerte Mortvedt et bredt kontaktnettverk. Ikke bare innen forretninger, men også til utdanning og akademia.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Skaper morgendagens løsninger

Text

På instituttet summer det i gangene. Studentene sitter i grupper og løser oppgaver.

- Jeg ble imponert når jeg leste en del av bachelor-oppgavene som studentene leverte. Det er åpenbart at mange har gravet dypt inn i problemstillinger som vi bare rekker å skrape i overflaten på under forelesningene, sier Mortvedt.

Birkelund følger opp Mortvedts observasjon, og føyer til at de aktivt jobber med å skape morgendagens løsninger innen skipsfart og navigasjon.

- Ved å arbeide tett med næringslivet får vi mulighet til å jobbe tett med idedugnader om forskningsprosjekter og inn mot medlemsbedriftene i AMK. Sammen med ingeniørstudentene og de vitenskapelige ansatte leter vi etter fremtidige måter å navigere på. Blant annet med autonome skip, forklarer Birkelund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Nord-Europas største

Text

Vi går inn i simulatoravdelingen i det nye teknologibygget på UiT. Der står det en fullskala skipsbro spekket med instrumenter og ny teknologi. Skipsbroen er som på en moderne båt, med 360 graders utsyn. Eneste forskjellen er at vi ser rett inn i et lerret, og ikke havet.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Simulator med skipsbro på UiT. (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
Skipsbroen
tir 14/02/2017 - 12:34
editor
Thumbnail
Image
Skipsbroen
Caption
Simulator med skipsbro på UiT. (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Text

- Vi har hatt mange erfarne navigatører ombord i vår simulator, og alle sier at det er den mest naturtro simulatoren de har satt sine sjøben i. I tillegg til teknologien ombord står simulatoren på hydrauliske ben, og når lerretet viser at det bølger ute - ja da svaier det godt her inne også, smiler Birkelund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Studentene utfordres

Text

Det er ikke bare i simulatoren studentene får testet egenskapene sine. Gjennom kontakten med næringslivet får de muligheten til å prøve seg på reelle prosjekter også. Fire studenter ved instituttet skrev i 2015 en bacheloroppgave med en analyse om mulighetene til å ta en rigg gjennom Rystraumen. En strategisk viktig passasje for rigger som skal ankres opp ved anlegg nær Tromsø. Teorien ble omsatt i praksis når oljeriggen Songa Enabler ble tauet gjennom Rystraumen januar 2017.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Songa Enabler taues gjennom Rystraumen ved Hella utenfor Tromsø. (Foto: Dagfinn Husjord)
Size
Narrow
Image
Songa Enabler
tir 14/02/2017 - 23:24
editor
Thumbnail
Image
Songa Enabler
Background
Off
Text

- Dette prosjektet ble til fordi instituttet og næringslivet snakker sammen og kjenner til mange av hverandres prosjekter. Slik kan kompetanse og ideer kobles med prosjekter. En vinn-vinn situasjon for alle parter. Prosjektet med passasjen gjennom Rystraumen er samtidig et flott eksempel på hvordan en reell problemstilling blir løst i praksis, sier Mortvedt.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Et nav for maritim utdanning

Text

Teknologibygget på UiT får snart en ny nabo. På nedsiden skal det som blir Tromsøs største videregående skole bygges. Ishavsbyen Videregående Skole er en sammenslåing av Tromsø Maritime skole og Breivika videregående skole.

- Vi utveksler kompeanse med maritim utdanning på videregående nivå, og når vi etterhvert blir naboer blir det enda mer aktuelt å dele på utstyr også, sier Birkelund.

Fremtidens ingeniører i nautikk samt sikkerhet og miljø seiler i trygg sjø framover. Med UiT og Ishavsbyen videregående skole på lag med næringslivet blir Breivika et nav for maritim utdanning i nord.

 

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Heming

Personmobilitetsordningen i VRI Troms gir studenter en gylden mulighet til å få fortgang i karrieren etter studietiden. I samarbeid med bedrifter åpner VRI Troms opp dørene til næringslivet for studentene.

Text

Da Heming Rustad Hansen (31) var student ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, skrev han masteroppgave om enzymatisk hydrolyse i samarbeid med Marealis AS. Det innledende samarbeidet skulle senere gi Hansen en ledende jobb i samme bedrift.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Fruktbart samarbeid

Text

- Det begynte med at jeg så etter en case jeg kunne skrive om i min masteroppgave ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Til casen trengte jeg både en bedrift og en relevant problemstilling. Jeg hadde ikke kjennskap til Marealis eller VRI-programmet på dette tidspunktet. I planleggingen av masteroppgaven min snakket jeg med dekan ved fakultetet, og fikk tips om at VRI Troms var et spennende program som kunne passe min master, forteller Hansen.

Dette ble starten på et langt og fruktbart samarbeid mellom masterstudenten og Marealis.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Trengte arbeidskraft

Text

Marealis er et datterselskap av Stella Polaris i Kårvikhamn utenfor Finnsnes. Stella Polaris er blant de ledende produsentene av pillede kaldtvannsreker i verden. Årlig biprodukt fra denne produksjonen er 6.000 tonn rekeskall. Studier har bevist at proteiner fra rekeskallet har en blodtrykksdempende effekt. Dette ønsket Stella Polaris å kommersialisere, og etablerte Marealis for å utvikle et produkt som kunne tas ut i markedet. I denne fasen samarbeidet Marealis med flere kompetansemiljøer, blant annet NOFIMA og UiT.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Stella Polaris ved Kårvikhamn. (Foto: Stella Polaris)
Size
Narrow
Image
StellaPolaris1
tir 24/01/2017 - 15:55
editor
Thumbnail
Image
StellaPolaris1
Background
Off
Text

Marealis benyttet offentlige støtteordninger for å støtte FoU i egen virksomhet. Blant annet forprosjekt i bedrift og personmobilitet gjennom VRI Troms. Det var gjennom personmobilitetsprogrammet Heming Rustad Hansen kom i kontakt med Marealis.

- Da jeg var masterstudent var Marealis i en tidlig fase. De trengte arbeidskraft, og så etter motiverte studenter som kunne utføre en del av oppgavene. Jaran Rauø, daglig leder ved Marealis, var i kontakt med fakultetsledelsen for å rekruttere studenter, og det var slik jeg kom i kontakt med Marealis første gangen, forteller Hansen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Temaet blir til

Text

Hansen ble koblet sammen med Marealis i en fase da selskapet forsket på ulike prosesser for å framstille peptider med blodtrykksdempende effekt i konsentrerte mengder, bil bruk i kosttilskudd. Selskapet var opptatt av å forbedre kvaliteten på produktet i første omgang. Hansens master gikk derfor ut på å optimalisere enzymatisk hydrolyse av biproduktet (skall- og hodefraksjoner) fra kaldtvannsreker.

- Det første jeg gjorde var å snakke med Jaran om forventninger og krav, dvs. hva de forventet av samarbeidet, og hva universitetet krevde i forhold til graden. I tillegg avklarte vi detaljer rundt bidrag om labmateriell. Da dette var gjort  kunne jeg starte med forskningen i laboratoriet og skrive masteroppgaven, forteller Hansen.

 

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Eksperimentering i lab (Foto: HK Reklamebyrå, Stan Serdjukov)
Size
Narrow
Image
lab
ons 25/01/2017 - 08:54
editor
Thumbnail
Image
Lab
Caption
Eksperimentering i lab (Foto: Stan Serdjukov)
Background
Off
Title

Enzymatisk hydrolyse

Text

På laboratoriet, med støtte fra Marealis, forsket Hansen på kvaliteten av produktet. Etter at han fikk jobben som produksjonssjef har han jobbet videre med å effektivisere og optimalisere produksjonsprosessen. Mye av dette arbeidet foregår i kontrollerte omgivelser i laboratorium med små volum.

- Vi visste at denne forskningen ville gi oss indikasjoner, i beste fall. Det er svært stor forskjell på å gjøre forsøk i et laboratorium versus fullskala industriproduksjon. Men ett sted må man begynne for å komme nærmere den optimale produksjonsprosessen, forklarer Hansen.

 

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Fra lokalene til Biotep. Driftssjef Sverre Aarøen (Biotep), forskningsleder Ragnhild Dragøy Whitaker (Nofima) og prosessoperatør Hans Richard Nyheim (Biotep). (Foto: Lars-Åke Andersen, Frifoto).
Size
Narrow
Image
Biotep
ons 25/01/2017 - 09:18
editor
Thumbnail
Image
Biotep
Background
Off
Title

Patent

Text

Etter flere år med forskning og utvikling kunne Marealis endelig patentere en metode for å utvinne høykonsentrerte proteiner fra rekeskall i fullskala miljø på fabrikk. Teknologien er satt i drift med hjelp av Biotep, der Marealis har testet utvikling av et produkt i full skala. Erfaringene kan brukes dersom selskapet beslutter å bygge en egen produksjonsfabrikk i tilknytning til Stella Polaris rekefabrikk på Kårvikhamn.

I mellomtiden fortsetter Heming Rustad Hansen det nitidige arbeidet med å perfeksjonere produksjonsprosessen bak kosttilskuddet med blodtrykksdempende virkning, for å effektivisere og bedre lønnsomheten. Allerede i 2017 skal produktet introduseres til markedet i USA, der en tredjedel av den voksne befolkningen har prehypertensjon, som er stadiet før forhøyet blodtrykk.

 

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Timeline item

2006

Body

Starter fiskerikandidatstudiet høsten

2010

Body

Begynner på mastergraden. Kontakt med Marealis

2011

Body

Avslutter masteren

2012

Body

PhD-student ved UiT (Marine Biotechnology)

Mars 2016

Body

Ansatt i 80% stilling som produksjonssjef i Marealis

Mai 2016

Body

Ansatt i 100% stilling som produksjonssjef i Marealis. Får i tillegg ansvaret for kvalitet og forskning i bedriften

Studier og karriere

Text

RELEVANTE VIRKEMIDLER

VRI Personmobilitet

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Seniorrådgiver Roger Richardsen

Kompetansemegling er ett av virkemidlene fra VRI Troms, der forskningsmiljø bistår virksomheter med å finne rett kompetanse til utviklingsprosjektet. I Troms finnes det en rekke kompetansemeglere, vi har snakket med én av de.

Text

Roger Richardsen er seniorrådgiver ved SINTEF Nord i Tromsø, og har vært en sentral bidragsyter som kompetansemegler i flere år. Hans bidrag innen FoU er verdifull for både næringslivet og virkemiddelapparatet.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

God innovasjonsevne

Text

- Gjennom mine år som kompetansemegler har jeg erfart at det er noen prosjekter som har større sjanse for å lykkes enn andre. Og det er ofte virksomheten selv som avgjør om prosjektet når målene, forklarer Richardsen.

Virksomhetens egen vilje og evne til innovasjon er avgjørende. Og de som skal lede prosjektet fra bedriftens side må være oppdaterte på sitt marked. I tillegg må bedriften ha kapasitet og kompetanse til å være med i front av utviklingen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Gode råd

Text

Richardsen har 4 tips til virksomheter som ønsker å søke støtte gjennom VRI.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Text

Problemstilling

Isoler én problemstilling godt nok til at det passer oppgaven som skal gjennomføres til den økonomiske rammen som er satt. Dette er svært viktig, og er mange ganger avgjørende for om prosjektet vil lykkes eller ikke.

Økonomi og ressurser

VRI Troms dekker søknader inntil 200.000 kroner. I tillegg kommer egeninnsats. Dette legger føringer på varigheten hvor mye forskningsmiljøet kan involvere seg. Tid er penger. Derfor er det viktig at prosjektet begrenses til noe som er oppnåelig.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Text

Rom til forskning

I prosjektet skal det være tatt høyde for å forske. FoU miljøet skal gjennom problemstillingen være med på å heve produktet eller tjenesten opp til et nytt nivå. For å komme frem til dette må forskerne få rom til å forske godt nok til at man har noe nytt å legge på bordet.

 

Oppfølging

Virksomheten selv må erkjenne at man har kapasitet til å følge opp prosjektet på egen hånd. Ikke forvent at forskningsinstitusjonen skal gjøre alt selv. Delta aktivt, og engasjer deg i prosjektet.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Text

Ofte er det ny kunnskap å hente ut av et negativt resultat.

Author
Roger Richardsen, Seniorrådgiver SINTEF Nord i Tromsø
Title

Læring er en del av prosessen

Text

Richardsen poengterer at læring i seg selv er en viktig del av prosessen.

- Resultatene blir ikke alltid som man kanskje ønsker at de skal være. Selv om resultatet gjennom FoU arbeidet i utgangspunktet ikke ble som forventet er det ingen grunn til å gi opp prosjektet. Ofte er det ny kunnskap å hente ut av et negativt resultat, avslutter Richardsen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
nordlysturist

Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (ALV) er en klynge bestående av 70 reiselivsbedrifter. De samarbeider om å utvikle Nord-Norge til et unikt og foretrukket reisemål med attraktive vinteropplevelser i verdensklasse.

Text

Reiselivsindustrien i Nord-Norge sysselsetter ca. hver tiende arbeidstaker i landsdelen. I 2015 omsatte næringen for ca. 16 milliarder kroner. Mange av aktørene er små virksomheter. Flere driver også en marginal sesongbetont virksomhet, der driften gjennom deler av sesongen skal dekke løpende utgifter hele året.

- Det kan være utfordrende å ha fokus på kvaliteten i utførelsen av vertskapet når man opererer med begrensede ressurser. For å kunne tilby opplevelser i verdensklasse må det være høy kvalitet på det vi leverer. Det er ressurskrevende å utvikle gode kvalitetssikringssystemer. Derfor ønsket vi å gjøre denne jobben for næringen, og tilby verktøyet til våre medlemsbedrifter, sier Børre Berglund, klyngeleder i Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (ALV).

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Børre Berglund, klyngeleder ALV
Size
Narrow
Image
Børre Berglund
tor 09/02/2017 - 17:57
editor
Thumbnail
Image
Børre Berglund
Caption
Børre Berglund, prosjektleder Arena Lønnsomme Vinteropplevelser
Background
Off
Title

Gjestene vil ha kvalitet

Text

Opplevelsesbedriftene i Nord-Norge varierer i størrelse og innhold. Noen er helårsbedrifter, mens andre er avhengig av sesong. Virksomhetene har forskjellige forutsetninger for å jobbe med egne produkter og tjenester. Samtidig er Norge et høykostland, og turister som besøker Nord-Norge vil ha kvalitet for pengene de legger igjen.

- Det vil være utfordrende for alle å ha fokus på kvalitet med små ressurser. Det gjelder ikke reiselivsnæringen spesielt, det gjelder alle næringer, sier Berglund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Fikk støtte fra VRI Troms og Nordland

Text

- For å styrke næringen ønsket vi å utvikle et kvalitetssystem som aktørene kunne bruke for å styrke egen drift. Og derav kunne høste i form av økt lønnsomhet. Andre har gjort dette før oss, og vi ønsket å lære av de som har lykkes. Derfor studerte vi opplevelsesnæringer på flere destinasjoner internasjonalt, der vi så på hele kundereisen. I dette prosjektet samarbeidet vi med forskere og VRI i Troms og Nordland, forteller Berglund.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Prosjektet

Text

ALV samarbeidet med VRI i Nordland og Troms, samt Arena Innovative Opplevelser om dette prosjektet. De ønsket å finne ut av effekter av kvalitetssystem og sertifisering i reiseliv generelt, og naturbaserte opplevelser spesielt. Det ble gjennomført studier av sammenlignbare kvalitetssikringssystemer på Island, Skottland og i New Zealand. Studien viste at Norge ikke var kommet særlig langt med systematisk kvalitetsutvikling, sertifisering og profesjonalisering av tjenestene. Studiene ga ny kunnskap om systemer, erfaringer og effekter i de andre tre landene som er nevnt over.

Studiene ble gjennomført på vegne av reiselivet i Nordland og Troms. Første etappe ble finansiert gjennom et forprosjekt med VRI Nordland i 2011. Prosjektmidlene ble brukt til en komparativ analyse som viste hvilke sertifiseringssystemer som ble utviklet for å styrke kvalitetsutviklingen i de tre landene. Og mangelen på sådan i Norge.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Text

Studiet ga oss ny innsikt

Author
Børre Berglund, klyngeleder ALV
Text

Andre etappe ble finansiert av arena-klyngene Innovative Opplevelser og ALV sammen med VRI Troms og Nordland. Formålet med denne studien var å få kunnskap om erfaringer og effekter av sertifisering i reiselivsnæringen, og spesielt for naturbaserte opplevelser.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Hjalp oss å bli en ledende opplevelsesbedrift

Text

Lyngsfjord Adventure er en naturbasert opplevelsesbedrift med base i Tamokdalen. Reiselivsbedriftens gründere er en fastlege, en lærer og en bilmekaniker som fulgte drømmen om å vise fram naturen i den vakre dalen til turister fra hele verden.

Daglig leder Hans-Olav Eriksen vet at kvalitet lønner seg. I 2015 vant Lyngsfjord Adventure den prestisjefylte Reiselivsprisen, som bevis på at de var Norges mest innovative reiselivsbedrift i 2015.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Hans-Olav Eriksen, Lyngsfjord Adventure. (Foto: Petter Formo)
Size
Narrow
Image
Hans Olav Eriksen
tor 16/02/2017 - 13:17
editor
Thumbnail
Image
Hans Olav Eriksen
Caption
Hans-Olav Eriksen, Lyngsfjord Adventure. (Foto: Petter Formo)
Background
Off
Text

- Da vi startet selskapet i 2008 var vi som alle andre operatører i bransjen. Vi fokuserte på oss selv og gjorde det beste vi kunne for å få driften til å gå rundt. Etter en stund begynte vi å se etter samarbeidspartnere utenfor vårt eget nærområde, og ble medlem i ALV. Gjennom denne klyngen har vi fått tilgang på helt nye verktøy som vi bruker for å jobbe med kvalitet i egen bedrift, og kvalitetssikre tjenestene og opplevelsene vi tilbyr gjestene våre, forteller Eriksen.

Lyngsfjord Adventure leverer en rekke tjenester i sine konsepter, og har målt kundetilfredshet på hver av de. Etter implementeringen av det nye kvalitetsikringsystemet har total kundetilfredshet økt med 14%.

- Stikkordet for å lykkes er å ha fokus på kvalitet gjennom alle ledd. Det gir økt lønnsomhet for bedriften, avslutter Eriksen.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Caption
Film om kandidatene under Reiselivsprisen 2015. (Video: News On Request)
Video
Size
Narrow
Image
Scooter
tor 16/02/2017 - 14:48
editor
Thumbnail
Image
Scooter
Background
Off
Timeline item

2010

Body

Arena Innovative Opplevelser og Handelshøgskolen i Bodø søkte VRI Nordland om forprosjekt

2011

Body

VRI forprosjekt med studier av kvalitetssystemer i andre land

2012

Body

VRI forprosjekt med studier av effekt gjennom sertifiseringer

2013

Body

Fikk innvilget støtte om kvalifiseringsmidler fra Regionalt forskningsfond Nord-Norge

2014

Body

Hovedprosjektet startet i mars

2015

Body

Lyngsfjord Adventure vinner Reiselivsprisen

Tidslinje

Statistics item

150 milliarder kroner

Body

Samlet turistkonsum i Norge (2014)

8,4%

Body

Reiselivsnæringens andel av all produksjon i Troms (2013)

7,4 millioner

Body

Briter, tyskere og japanere som ikke har barrierer for å komme på ferie til Nord-Norge september til mars

14%

Body

Økning i kundetilfredshet blant gjestene i Lyngsfjord Adventure etter innføring av kvalitetsikringsverktøy

Text

Relevante virkemidler

  • VRI Troms forprosjekt
  • VRI Nordland forprosjekt
  • Regionalt Forskninsfond Nord-Norge
  • Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
  • Nord universitet
  • Opplevelser i Nord
  • Nofima
     
Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Forskning

VIT er etterfølgeren til VRI-programmet i Troms. Gjennom VIT tilbys det en rekke virkemidler for å skape relasjoner mellom næringsliv og forskningsmiljø i Troms. Virkemidlene skal brukes i FoU prosjekter, og er et lavterskeltilbud for virksomheter som ønsker å bruke ny kunnskap til å styrke egen drift.

Text

I artiklene på denne siden brukes VRI-programmet som begrep. VRI-programmet eksisterte til og med 2016, og alle prosjektene som omtales ble gjennomført før årsskiftet 2016 - 17. Virkemidlene som omtales under VRI er relevante for VIT, som er det nye virkemiddelprogrammet fra 1. januar 2017.

Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Satsingsområder

Text

VIT er et program med varighet fra 2017 og ut 2019. Virksomheter fra alle bransjer er velkommen til å søke støtte, men følgende næringer vil bli prioritert i prosjektperioden:

  • leverandørindustri
  • reiseliv
  • marine ressurser
  • rom / jord
Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Title

Samhandlingsprogram

Text

Programmet er en felles satsing på regional innovasjon støttet av Norges forskningsråd og Troms fylkeskommune, gjennom forskningsrådets program FORREGION. Fylkeskommunen bidrar til utvikling i samfunnet ved å tilrettelegge for mer bruk av FoU i næringslivet for å stimulere til vekst og innovasjon.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Title

Fire typer virkemidler

Text

Det er i hovedsak fire typer aktive virkemidler som VIT Troms bidrar med:

  • forprosjekt i bedrift
  • kompetansemegling
  • personmobilitet
  • klyngesamarbeid
Columns
One column
Background
Off
Overflow
Off
Text

Forprosjekt i bedrift

Ett av de mest brukte tiltakene er forprosjekt i bedrift. Dette er en ordning som brukes for å støtte forskning i egen virksomhet. Midlene brukes til kjøp av forskningstjenester fra en av forskningsinstitusjonene som er nevnt over. Det kan søkes om støtte for inntil 200.000 kroner, og det forutsetter 50% egenandel. Egenandel kan erstattes med egeninnsats, som må dokumenteres godt. Vi anbefaler virksomheter å ta kontakt med kompetansemegler før søknaden skrives.

Kompetansemegling

Hvilke fagmiljøer bør jeg kontakte? Hvordan søker jeg? Hva skal søknaden inneholde? Hvordan lager jeg en problemstilling? Disse, og andre spørsmål, får du hjelp til å besvare gjennom våre kompetansemeglere. Det kan være vanskelig for en virksomhet å orientere seg i mylderet at støtteordninger og forskningsmiljø. Våre kompetansemeglere kan bistå din virksomhet direkte i forhold til forskning, eller koble dere sammen med rett kompetansemiljø. Kontakt prosjektkoordinator for å få oversikt over aktuelle kompetansemeglere for din virksomhet. Send mail eller ring 77 78 80 40.

 

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off
Text

Personmobilitet

Ordningen skal stimulere til et langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning. Målet er å øke samarbeidet mellom virksomhetene i Troms og FoU miljøet i fylket, samt å styrke forskningen i og for Troms. Det er to typer mobilitetstyper fra FoU-miljø til næringsliv som kan finansieres gjennom VIT:

  • næringsmentorer
  • studenter

Klyngesamarbeid

VIT Troms samarbeider med flere klynger, og kan finansiere læringsarenaer. Samarbeid og delingskultur er oppskrift på regional utvikling og innovasjon. Derfor er klyngesamarbeid viktig. Ved å samarbeide om FoU med andre bedrifter i samme næring får man mulighet til å utnytte hverandres kompetanse og erfaring med mål om å skape enda bedre og innovative løsninger sammen. Klyngene i Troms er organisert innen reiseliv, maritim næring og marin bioteknologi.

Columns
Two columns
Background
Off
Overflow
Off