Annbjørg viser frem tørket tare

Fremtiden vokser i havet

I millioner av år har jorden erodert og ført rikholdige næringsstoffer ned i havet langs kysten av Norge. Dette har gitt gode vekstforhold for tang og tare. Spindelfisk i Tromsø jobber med å utvikle en bærekraftig produksjonsmetode for å kunne gro, høste og foredle verdiene av havets grønnsaker. 

Havets grønnsaker

Sammen med Lyngsskjellan, og med støtte fra Lerøy Aurora, har Spindelfisk satt ut et forskningsanlegg for oppdrett av sukkertare i Lyngenfjorden i Nordreisa kommune. Vinteren 2020 blir det montert stiklinger - små utskudd av tare - på tau som senkes ned i anlegget. Stiklingene skal vokse til sukkertare, og høstes en gang i mai.

Forskningsanlegget ved Uløy
Forskningsanlegget ved Uløy. (Foto: HK Reklamebyrå Tromsø, Stan Serdjukov)

Mat og kosttilskudd

Annbjørg Reiersen er daglig leder i Spindelfisk, og ser store utviklingsmuligheter for sukkertare.  

- Sukkertare er naturlig rikt på jod, noe som befolkningen i den vestlige verden generelt får for lite av. Dette gjør produktet aktuelt for kosttilskudd. I tillegg får stadig flere opp øynene for at tang og tare er en god smakstilsetning i mat. 

Tørket tare og sushi
Tørket tare som er knust kan brukes som smakstilsetning til sushi og andre retter. (Foto: HK Reklamebyrå Tromsø, Stan Serdjukov).

Like stor som Hardangervidda

I Asia har tare lenge vært en del av kostholdet. Nå får det også oppmerksomhet blant vestlige forbrukere og næringsmiddelindustri. Norsk institutt for vannforskning (Niva) mener at norsk tareoppdrett kan bli det neste store. I 2017 ble det produsert 145 tonn i norske tareanlegg. I følge studier kan tallet i 2050 være 20 milloner tonn. Dette kan gi en omsetningsverdi på mer enn 40 milliarder kroner, i følge en uttalelse fra seniorforsker Jorunn Skjermo til e24.no.

I 2050 kan omsetningsverdien på norsk tare være på 40 milliarder kroner.

Jorunn Skjermo, seniorforsker Norsk institutt for vannforskning

Ekstern kompetanse viser vei

Denne utviklingen ønsker Annbjørg Reiersen å være en del av. For å kunne utvikle gode metoder for produksjon og foredling har Reiersen fått støtte av VIT-Troms. Både i form av kompetansemegler og økonomisk støtte til forprosjekt. 

- Vi er avhengig av eksterne tjenester og kompetanse for å utvikle dette prosjektet. Gjennom VIT-Troms kom vi i kontakt med kompetansemegler Mette Ravn Midtgard. Hun hjalp oss å finne fram til forskere i NOFIMA, som har gitt oss uvurderlig hjelp i utvikling av metoder for produksjon og foredling, forteller Reiersen. 

Annbjørg og Arne på forskningsanlegget
Annbjørg Reiersen forteller om prosjektet. (Video: HK Reklamebyrå Tromsø, Stan Serdjukov)

Gjennomføringen av prosjektet

Sammen med Sten Siikavuopio og Svein Kristian Stormo fra Nofima har Spindelfisk sett på muligheten for å utvikle en jodtabelett. Jod er noe vi får i oss naturlig gjennom melkeprodukter og fisk, men dette er mat som mange fjerner fra kostholdet sitt. Både på grunn av allergier og trenddietter. 

- Konsentrasjonen av jod er ganske høy når vi komprimerer innholdet fra algene til tabletter. Vi ser derfor på andre komponenter for å redusere andelen jod, forklarer Reiersen.

I prosjektet har også Spindelfisk kommet i kontakt med Nofima i Stavanger, som er eksperter på matforskning til humant konsum. Sammen med Seniorforsker Dagbjørn Skipnes har Spindelfisk sett på nye produkter av sukkertare som mel, buljong, pesto og drikkeprodukter.

Tørking av tare på Nofima
Nofima eksperimenterer med tørking av tare. (Foto: HK Reklamebyrå Tromsø, Stan Serdjukov).

Veien videre

VIT-prosjektet har vært nyttig for Spindelfisk i de første fasene av prosjektet. Spindelfisk har sammen med Lyngsskjellan opprettet salgsorganisasjonen Lyngen Seaweed AS, som skal fortsette med forskningsprosjektet tilknyttet produktutvikling. Virksomheten har fått støtte fra MABIT til dette prosjektet. 

RELEVANTE VIRKEMIDLER

  • VIT kompetansemegler.
  • Forprosjekt i bedrift.
  • MABIT.